Våre små søsken av Inger Hagerup

Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.
 		 De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.
Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor. 		Vi har vår eng og åker.
Vi har vår kjøpmannsskap.
Og vi beregner livet
i vinning eller tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk. 		Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.		 Og gleden er så deilig.
Men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.
 




Little child asks

Why did you bring me here?
You can’t give me love,
basically it wasn’t me,
you were thinking of		 You can hardly clothe or feed me,
this wasn’t what you wanted;
for your lifelong choice to be

daddy makes me feel disowned,
and he leaves me alone
to get drunk and get stoned		 It hurts me to hear you fight,
neither one of you
ever told me its gonna be alright

Sometimes floating like a river
Blood drops everywhere,
In fear and shock I shiver		 If I had only counted the tears,
I have cried over this,
For so many damaged years

I look into your eyes
You fail to see me;
I glance into a rotten paradise
 		 It has clipped my wings,
Being miserable,
When another bird sings